For mange av oss, ekteskap er spesiell. Ideen om en livslange bånd mellom to personer som er formelt lovlig, åndelig og kulturell betydning over store deler av verden. Enten vi er religiøse eller sekulære, en permanent monogame forhold kan føle hellig.
Så når vi hører om dyr som danner livslang obligasjoner, vår «aww» faktor går amok: «Hvor søt! Gosh, så kan vi alle lære en ting eller to fra de shingleback øgler».,
Men for alle romantiske romaner, kjærlighetssanger og sykelig gratulasjonskort, monogami er fortsatt mer et ideal enn en realitet. Selv i tilsynelatende monogame menneskelige samfunn, utroskap er vanlig, og det samme er generelt gjelder monogame dyr. Det er noen som gjør forblir trofast, men den underliggende årsakene er alt annet enn romantisk.
Forstå hvorfor monogami noen ganger fungerer for dyr, og hvorfor det så ofte mislykkes, kan fortelle oss om arten av våre egne relasjoner., Så kaste bort din romantiske idealer, og inn i en verden av amorøse parasittiske ormer, utro sangfugler og grundig rampete apekatter.
I naturen, reproduksjon er alt. Alle skapninger er til syvende og sist prøver å passere på sine gener til deres avkom. Monogami er bare en av mange strategier, og det er to uunngåelige belastninger som stasjonen dyr til å pare seg mer fritt.
Monogami er bare en fornuftig strategi under svært spesielle omstendigheter
første punkt er at genetisk variasjon er bra., En kvinne som parret med flere ulike menn vil ha flere genetisk ulike avkom, øker sjansene for at i det minste noen av dem vil trives.
for det Andre, som den engelske genetiker Angus John Bateman påpekt, er det en fundamental forskjell mellom menn og kvinner når det kommer til å gjøre sex-celler. Enkelt sagt, sperm er billigere å produsere enn egg.
Dette betyr at en typisk mannlig dyr har nok sædceller til sin disposisjon for å gjødsle utallige kvinner, mens utover et visst punkt kvinner vil ikke produsere avkom ved parring med ekstra menn.,
Sett disse to poeng sammen, og begge kjønn har insentiver til å finne flere kamerater. Som et resultat, monogami er bare en fornuftig strategi under svært spesielle omstendigheter, som mange vil synes er uhyggelig kjent. Den første er ganske enkelt nærhet.
Les mer: Den skumle opprinnelse av kjærlighet
Hvis medlemmer av en art lever langt fra hverandre, vil de pleier å ta en «love the one you ‘re with» – holdning. De paret opp med det første paret de kan finne, og feste med dem.,
«Bor sammen for barn» kan bidra til å sikre deres avkom overleve til voksen alder
Ett dyr som tar dette til sin logiske konklusjon er intestinal parasitten Schistosoma mansoni.
Kritisert for å forårsake schistosomiasis i mennesker, disse ormene lever svært intime liv: menn og kvinner tilbringer hele sitt voksne liv låst i en tett omfavnelse. Hver mann har en «gynaecophoric kanalen» der den kvinnelige nestles mens hun spyr ut hundrevis av egg i host tarmen.,
Den menneskelige fordøyelsessystem er ikke det beste stedet for å plukke opp varme datoer, så når en orm møter et medlem av det motsatte kjønn, det er ganske villig til å knytte knuten for godt.
Den andre viktige grunnen dyr opt for monogami har å gjøre med gode foreldre.
Hvis en art bor i et miljø som er full av fare, og mangel på ressurser, deres avkom er i stor risiko for å dø ung. I slike situasjoner, «bo sammen for barn» kan bidra til å sikre deres avkom overleve til voksen alder.,
For mange arter, reproduksjon består av spruter ut et par tusen egg eller sperm og håper på det beste
Dette ble demonstrert i 2010 av Kyle Somre og hans kolleger ved East Carolina University i Greenville, North Carolina, USA. De oppdaget den første kjente monogame amfibier: den etterligne gift frosk.
laget var i stand til å direkte knytte denne parringen strategi til det faktum at disse froskene heve sine tadpoles i små, næringsfattige bassenger med vann., På grunn av sin ugjestmilde barnehager, den tadpoles kreve bistand fra begge foreldre for å få nok mat til å nå voksen alder.
«Vi var i stand til å knytte utviklingen av monogami og utviklingen av biparental omsorg til variasjon i en enkelt økologisk faktor, og det er sjelden, sier Somre.
Men disse monogame dyr er unntaket. For mange arter, reproduksjon består av spruter ut et par tusen egg eller sperm og håper på det beste, så de kunne ikke være monogame, selv om de ønsket det.,
Hvis vi ønsker å lære noe fra naturen, kanskje vi bør se til mestere av monogami: fugler.
anslagsvis 90% av fuglearter er monogame. Minst, de er på papir. Men fugl elsker liv inneholde mer drama enn gjennomsnittet såpeopera, med historier som involverer sjalu ektefeller, utro partnere og barn utenfor ekteskap.
14-24% av albatross ungene er far av en mann som ikke er deres mors liv partner
Det er to mulige nivåer av monogami., «Sosiale monogami» refererer til en mann og en kvinne, som er romlig tett sammen, ha sex, og samarbeider i oppgaver som foreldre. Men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke sover rundt. Slik eksklusivitet er kalt «seksuell monogami», og det er mye sjeldnere.
En kyniker vil si at mange menneskelige relasjoner er sosiale monogami maskert som seksuell monogami. I denne forbindelse har vi mye til felles med fugler.
For en lang tid, forskere trodde obligasjoner observert mellom fugl par i løpet av hekkesesongen mente at seksuell monogami var et gitt., Men dette viste seg å være naive. Genetiske og atferdsmessige studier har avdekket en verden av aviær skandalen med juks buntings og cuckolded warblers.
Disse forseelser er kalt, i herlig euphemistic toner, «extra-pair-copulations». De kan forklare opp til 75% av avkommet i en befolkning. Selv fuglene kjent for sin lojalitet er utsatt for svik.,
Ved definisjon, pattedyr foreldre er dominert av kvinner, fordi de suckle sine unge med melk
Hvert andre år, vandrende albatrosser tilbake fra måneder på sjøen for å vekke deres forhold til samme livslange partner. Men de er langt fra seksuelt monogame. Genetiske teknikker tyder på at 14-24% av albatross ungene er far av en mann som ikke er deres mors liv partner.
Med en så høy pris for utroskap, du lurer kanskje på hvorfor fuglene bo sammen i det hele tatt., Svaret er det samme som for etterligne poison frogs: foreldrenes ansvar. Baby fugler er hjelpeløse klumper i huden, og lo, og de trenger to doting foreldre for å sikre at de er godt matet.
albatrosser’ livslang partnerskap er eksepsjonell. I de fleste fuglearter partnerskap ikke vare mye lenger enn en enkelt hekkesesongen.
Men i forhold til pattedyr, den gruppen vi tilhører, fugler er paragons av monogami.
grunnen til dette er delvis fysiologiske. Ved definisjon, pattedyr foreldre er dominert av kvinner, fordi de suckle sine unge med melk., Dette betyr at arbeidsdeling sett i fugl sammenkoblinger rett og slett ikke eksisterer i samme grad.
Menn godtar bare monogame sammenkoblinger hvis de ikke kan dominere kvinner av arter
Likevel, rundt 3-5% av pattedyr og praktisere sosiale monogami, alt fra flaggermus til ulvene. Disse ekteskapelig pattedyr begrense deres parring for mange forskjellige grunner.
For eksempel, bever har til å opprettholde deres dammer, samt omsorg for sitt avkom, slik at de nytte enormt fra å arbeide sammen., Men, den lille dik-dik antelope ikke dele foreldrenes plikter, men fortsatt forfølger eksklusive relasjoner. Unødvendig å si, er ingen av disse artene er større enn en flekk av extra-pair parringen.
dik-diks hint om en forklaring for monogami som er mindre enn elskverdig.
I en ambisiøs studie publisert i 2013, Tim Clutton-Brock og Dieter Lukas av University of Cambridge i STORBRITANNIA analysert over 2500 arter av pattedyr for å finne ut hvorfor noen av dem har blitt monogame., De konkluderte med at menn bare vil godta monogame sammenkoblinger hvis de ikke kan dominere kvinner av sin art.
Bare en faktor som viste seg å faktisk gå forut for utviklingen av par-obligasjoner: infanticid av menn
Hvis kvinner er svært spredt, som med dik-diks – eller faktisk Schistosoma worms – så menn vil gjøre den evolusjonære overgangen fra gratis-jerv bachelor til doting ektemenn. Dette hjelper dem med å sikre suksess med minst ett medlem av det motsatte kjønn.,
Blant en gruppe av pattedyr, sosiale monogami er mer vanlig. Rundt 27% av primater – konsernet som omfatter aper, aper og mennesker – praksis sosiale monogami.
for Å finne ut hvorfor, et team ledet av Kit Opie av University College London i STORBRITANNIA studert alle primater, fra hårete-eared dverg lemurs for sjimpanser. De bemerket hver art’ foretrukne parring systemer, så vel som mange andre atferd.
Da de kartla alle de kjente egenskaper på en evolusjonær treet. Dette tillot dem å finne ut når de forskjellige atferd oppsto i løpet av fossil evolusjon., Deres resultater, gitt ut på samme tid som Clutton-Brock og Lukas-er, er ganske sjokkerende.
Delt foreldrenes omsorg og bredt kvinnelige varierer gjorde begge korrelerer sterkt med monogami, noe som tyder på at de var knyttet sammen. Men bare en faktor som viste seg å faktisk gå forut for utviklingen av par-obligasjoner: infanticid av menn.
Det er ganske vanlig i enkelte arter for menn å drepe avkom som ikke tilhører dem. Denne strategien kan slå oss som ubehagelig, men det eliminerer barn av rivaliserende hanner og forbereder kvinner for annen kamp på paring.,
Gorillaer leve i polygynous grupper der flere kvinner er dominert av en enkelt mann
Nå vurdere plasseringen av en mannlig avkom som ennå ikke er vokst opp. Slike menn kan godt danne par-obligasjoner med kvinner, hvis det er det som trengs for å forhindre drapet på sine avkom.
«Våre analyser viser klart at infanticid er en utløser for monogami i primater,» Opie sier med sikkerhet.
Han går videre til å foreslå at risikoen for infanticid kan være grunnlag for vår egen forkjærlighet for samarbeid., Dette kan være sant, men det er åpenbart ikke har gått så langt som det kan, fordi mennesker er langt fra strengt monogame. Helt bortsett fra promiskuøs enkeltpersoner, det er nok av samfunn som monogami er ikke normen – noen estimater plassere figuren så høyt som 83%.
Dette tyder på at den verdi vi legger på monogami er mer kulturelt enn biologiske. Den «naturlige» tilstand av menneskelige relasjoner kan være ganske forskjellige. Igjen, vår evolusjonære søskenbarn tilbyr deg et hint.
Aper er våre nærmeste levende slektninger., Det er bare en håndfull arter, men de viser stort mangfold i sin parring systemer.
Gibbons er monogame, paring for livet sperring sporadisk utroskap. Sjimpanser bor i multi-menn og multi-kvinnelige samfunn, promiscuously å parre seg med hverandre. Gorillaene lever i polygynous grupper der flere kvinner er dominert av en enkelt mann.
Hvis den mannlige har en vanlig, eksklusive kompis, han har ikke behov for store testiklene
Disse forskjellene gjenspeiles i de likene av menn og kvinner., Hos noen arter, menn og kvinner ser ganske annerledes: de er «seksuelt dimorphic». For eksempel, menn kan vokse stort vedheng som gevir av elg.
mer seksuelt dimorphic en art er, jo mindre sannsynlig er det å være monogame. Hvis menn skal konkurrere om å parre seg med flere hunner, dette kan kjøre dem til å vokse til store størrelser eller utvikle latterlig vedheng. Hvis hver mann har en tendens til å bosette seg for en enkelt kvinne, konkurransen er mindre intens.
Dette forklarer hvorfor gibbons, som par-bond, viser svært lite seksuell dimorphism., Gorillaer viser mye: silverback menn er stor i forhold til kvinner. Mennesker faller et sted i midten, ikke langt fra sjimpanser.
Lignende ledetråder kan bli funnet i menn’ testiklene.
Hvis menn ofte finne seg å parre seg med hunnene som har nylig koblet med en annen, de har en tendens til å vokse seg store testikler. Dette gir dem mulighet til å produsere massevis av ejaculate å vaske bort sæd av andre menn. Hvis den mannlige har en vanlig, eksklusive kompis, han har ikke behov for store testikler.,
I dyreriket, monogami i strengeste forstand av seksuell eksklusivitet er i stor grad en myte
Sjimpanser har en tendens til ikke å ha eksklusive kamerater, og er svært godt utstyrt, i testikkelen avdeling. Gorillaer og gibbons er svært fn-begavet. Igjen, vi kommer til et sted i midten.,
Dette, kombinert med vår seksuelle dimorphism, har ledet noen forskere til å foreslå at vår opprinnelige parring strategien var mer som promiskuøse sjimpanser, eller til og med «fri kjærlighet» parring praksis observert i bonobos, og mindre som monogame gibbons.
Så hva betyr dette for den menneskelige begjær for livslang eksklusive relasjoner?
I dyreriket, monogami i strengeste forstand av seksuell eksklusivitet er i stor grad en myte. Der det oppstår, hvilke faktorer som underbygger det er enten kaldt pragmatisk, eller bloodcurdling.,
Det er nok av samfunn som monogami er ikke normen
dette gjelder Imidlertid ikke fortelle oss noe om hvordan dyr er involvert egentlig føler om hverandre. Den evolusjonære årsaken til par-binding kan være unngåelse av infanticid, men dyr som er involvert kan vel ikke være å tenke på det. For alt vi vet, de opplever en følelse knyttet til kjærlighet, hvis de har en viss grad av bevissthet.
Kanskje er det også sant at mennesker er ikke naturlig monogame., Men hvis det er én ting som gjør oss menneskelige, det er at vi prøver å handle mot våre instinkter når det virker som en god idé.
Det er mange gode grunner til å gi monogami en gå. Bare fordi de båndene du har en forkjærlighet til syvende og sist er noe mer som et produkt av unfeeling evolusjonære prosesser, som gjør dem ikke mindre ekte.