Abstrakt

Bakgrunn: Vanlige vorter er forårsaket av humant papillomavirus (HPV) er vurdert til å være den vanligste smittsomme hud sykdom. Ingen individuell behandling for vanlige vorter er effektiv som monoterapi i å utrydde lesjoner. Målet med denne studien er å evaluere den kliniske effekten av en 35% og 80% trekloredikksyre (TCA) løsning i behandling av vanlige vorter.,
Metoder: I denne single-blind klinisk studie, 62 kvalifisert pasienter med vanlige vorter henvist til klinikken for dermatologi av Ghaem Sykehus i Mashhad i Iran. Pasientene ble tilfeldig delt inn i to grupper, hver behandling med TCA-løsning (gruppe A, TCA-80%, gruppe B, TCA 35%) en gang per uke frem til komplett klarering av lesjoner eller for en maksimal varighet på seks uker., Syv pasienter ble ekskludert fra den endelige analysen (en pasient i gruppe A og seks pasienter i gruppe B) for ulike grunner, inkludert uregelmessig oppfølging, ved hjelp av fysiske verktøy som barberblader for å fjerne lesjon, og unnlatelse av å fullføre behandling, og 55 pasienter ble inkludert i den endelige analysen.
Resultater: Bedring til behandling svarene ble klassifisert som: ingen endring (ingen endringer i antall vorter), milde (clearing av mindre enn 25% av vorter), moderat (clearing av 25% til 75% av vorter), og god (clearing av mer enn 75% av vorter)., På slutten av oppfølging, klinisk bedring av gruppe A (n=30) var: 10 pasienter (33.3%) med en mild reaksjon, 6 pasienter (20%) med en moderat respons, og 14 pasienter (46.7%) med god respons. I gruppe B (n=25), 16 pasienter (64%) viste en mild reaksjon, 6 pasienter (24%) moderat respons, og 3 pasienter (12%) en god respons. Det var en statistisk signifikant forskjell i bedring mellom de to behandlingsgruppene (P=.017). Forbedring var større med en høyere konsentrasjon av TCA-løsning.,
Konklusjon: Denne studien viste at en annen konsentrasjon av TCA-løsning er en effektiv form for behandling for vanlige vorter. Trekloredikksyre 80% er mer effektiv, men denne løsningen må bare brukes med nøye vurdering av lege.
J Narkotika Dermatol. 2012;11(11)e66-e69.