Og faktum er at mange av C-seksjoner som er utført i klinisk grå områder hvor behovet er ikke klart—for grunner som «unormal arbeid pågår», eller ut av bekymring for barnets sikkerhet basert på fosterets hjerte sporing (en intervensjon notorisk dårlig på å identifisere barn som virkelig er i fare hvis de fortsetter i arbeid). Og noen C-seksjoner som er utført electively, på morsiden forespørsel.
Denne kompleksiteten vedrørende C-delen avgjørelser er ikke, i og av seg selv, er et problem., Hvis en lege og en pasient har en nyansert, fullt informert diskusjon om rett modus for levering, gitt den risiko og fordeler kan de rimelig kommer til den konklusjon at en C-delen er den rette tilnærmingen, selv om det ikke er strengt nødvendig. Problemet er, at idealet om en lege og en pasient å gjøre en objektiv og informert beslutning sammen er vanskelig å komme med.
Leger og pasienter er ikke bare mennesker som er involvert i beslutningen, og de absolutt ikke gjøre det i et vakuum. De fleste fødsler i USA skje i sykehus., Av sin natur, sykehus introdusere press som kan endre fødsel valg. Arbeid rom er knappe, og pasienter (og deres leger) kan være underlagt implisitt eller eksplisitt press for å unngå «tar for lang tid.»
Sykehus også har en tendens til å være risiko-uvillig, og mange har utviklet systemer som er ment å forbedre pasientens sikkerhet, men kan resultere i press for å utføre C-seksjoner, snarere enn å la arbeidskraft fortsette., Hvis det er noen tvil om at kulturen i den enkelte sykehus kan ha en effekt på pasientens sjanse til en C-delen, man trenger bare observere at sykehus’ C-delen priser varierer fra 7 prosent til 70 prosent. Forskjeller i pasienten kompleksitet kan ikke høyde for at spredning.
Men selv sette til side risikoaversjon, beslutningen om å utføre en C-delen kan bli overskygget av andre hensyn enn medisinsk nødvendighet. For eksempel lege-pasienter er om lag 10 prosent mindre sannsynlighet for å ha en C-delen enn sammenlignbare nonphysician pasienter., Hvorfor dette er tilfelle, er ikke klart, men det tyder på at legene kan behandle noen pasienter ulikt fra andre. Studier har også funnet at C-deler—spesielt første gangen, C-deler—spike rundt morgen, lunsj, og på slutten av dagen, noe som kunne være (kan være) tolkes som indusert etterspørsel etter leger som svarer til planlegging press: å få til arbeidstid, spise lunsj, kommer hjem.,
Enda en mulig årsak til landets høye C-delen pris, som vi har nevnt, er at leger er rutinemessig betalt mer for en C-delen enn de er for en vaginal delivery—i gjennomsnitt om lag 15 prosent mer. Hvorfor er det slik? Den rådende logikken er at en C-delen er stor operasjon, så physicians’ betaling skal gjenspeile større potensial for kompleksitet. Men denne logikken bygger på en grov generalisering. Vaginal fødsel kan være veldig grei, men det kan også være svært komplisert og tidkrevende. Det samme er tilfelle for en C-delen., Til tross for dette, betalinger som er faste—de vise modusen for levering, og ikke problemer.