Esperanto, Eo, La Lingvo Internacia, er det mest utbredt konstruert (eller kunstig) internasjonale språk. Et konstruert språk er en som phonology, grammatikk og ordforråd er kunstig laget snarere enn å ha utviklet seg naturlig over tid. Konstruert språk har en tendens til å være svært vanlig, fordi de ikke gjennomgå historiske endringer som normalt forekommer i naturlig språk.
navnet Esperanto stammer fra Doktoro Esperanto, pseudonymet av en polsk lingvist, Dr., Ludovic Lasarus Zamenhof som skapte Esperanto i slutten av 1870-tallet og tidlig på 1880-tallet. Hans mål var å utarbeide en universal andre språk, som ville hjelpe bekjempe nasjonalisme og fremme internasjonalisme. Den første Esperanto grammatikk ble publisert i 1887 i Warszawa, Polen. Den første verdenskongressen for Esperanto-høyttalere ble holdt i Frankrike i 1905. Siden så godt besøkt verden kongresser har blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av de to verdenskrigene.
phonology, grammatikk og ordforråd på Esperanto er basert på Indo-Europeiske språk., På en måte, Esperanto er ikke en virkelig et internasjonalt språk, men mer som et Indo-Europeisk språk uten nasjonal tilknytning. Høyttalere av ikke-Indo-Europeiske språk vil sannsynligvis finne Esperanto som lett eller vanskelig å lære som noe naturlig utviklet Romantikk språk.
Esperanto har vært i kontinuerlig bruk siden etableringen, selv om det ikke er anerkjent som et offisielt språk ved alle land., I henhold til Ethnologue, Esperanto snakkes av rundt 2 millioner mennesker som andrespråk i 115 land, de fleste i Sentral-og Øst-Europa, Øst-Asia og Sør-Amerika.
Det er over 25 000 original og oversatt bøker på Esperanto og over hundre Esperanto magasiner. Mange Esperanto høyttalere bruke språket for å reise over hele verden ved hjelp av Pasporta Servo, en gjestfrihet service for esperantotalende. Andre har penn pals i mange land over hele verden ved hjelp av tjenester som Esperanto Mondo., Hvert år er flere tusen Esperanto høyttalere møtes for å delta på verdenskongressen for Esperanto (verdenskongressen for esperanto Kongreso de Esperanto).
Dialekter
Esperanto har ikke forskjeller mellom dialektene.
Struktur
Siden Esperanto er omtalt bare som et andre språk, sin uttale varierer noe avhengig av det første språket av sine høyttalere.
Vokaler
Som mange Europeiske språk, Esperanto har fem vokaler.,
| Lukk |
jeg
|
u
|
|
| Mid |
e
|
. |
u
|
| Open |
a
|
Konsonanter
Esperanto har følgende konsonanter, som alle er typiske for Europeiske språk. Den tillater opp til tre-konsonant klynger i første posisjon, for eksempel, stranga ‘rart’.,flap
- /ʃ/ = sh in shop
- /ʒ/ =- s in measure
- /tʃ/ = ch in chop
- /dʒ/ = j in job
- /x/ has no equivalent in English
- /j/ = y in yet
Stress
Stress always falls on the next-to-last (penultimate) syllable, just like in Polish, Zamenhof’s native language.,
Esperanto grammatikk er grundig Europeiske i at det er en inflective språk, dvs., ett i hvilke ord som er dannet ved å legge til prefikser og suffikser til røttene for å markere grammatiske funksjoner.
Substantiv, adjektiv og pronomen
- Alle substantiver ender på-o.
- Alle adjektiv som ender på-a.
- Substantiv og adjektiv har to tilfeller: nominativ og akkusativ. Akkusativ er dannet ved å legge til -n nominativ.
- Demonstrative og personlige pronomenene har også en genitiv tilfelle.,
- Alle andre forhold er uttrykt av preposisjoner. Alle preposisjoner ta nominativ kasus, for eksempel, de mia patrino «min mor’s».
- Det er to tall: entall og flertall. Flertall dannes ved å legge til -j til entall.
- Adjektiv generelt enig med substantiv i saken og antall.
- Det er en enkelt bestemt artikkel la som er lik den engelske engelske artikkelen ‘de’. Det har alltid den samme form.
Verb
- Alle verb er vanlig.
- Verb er ikke merket for person eller nummer.,tr>
Present -asPast -isFuture -osConditional-usImperative-uInfinitive-I
- The passive is expressed by the appropriate form of esti ‘to be’ + past passive participle of the verb.,
- Esperanto har en betinget og en jussive stemninger.
- Aspekt i Esperanto bærer noen likhet med Slaviske leksikalsk aspekt (Aktionsart).
- Sammensatte tider er dannet med adjectival partisippene pluss esti ’til å være’. Den partisipp bærer aspekt og stemme, mens verbet bærer spent.
Ord for
ordet for Esperanto er vanligvis Subjekt – Verb – Objekt. Adjektiv kan enten forut for eller følger substantiv.,
vokabularet av Esperanto hovedsakelig kommer fra Latin ved hjelp av greske, samt Romanske og Germanske språk. Som et resultat, de fleste av sine ord ser kjent for å høyttalere av Vest-Europeiske språk eller til noen som vet Romantikk språk.,
| Hei | Hei |
| God morgen | God morgen |
| Farvel | Til senere, Til (den) bye, Bye, Farvel, Farvel |
| Hvor er du? | Hvor er du? |
| Takk | Takk |
| Velkommen | Velkommen |
| Unnskyld meg, | Beklager!, |
| Yes | Jes |
| No | Ne |
| Man | Homo, viro |
| Woman | Virino |
Below are Esperanto numerals 1-10.,h>
, Skriftlig
Esperanto-alfabetet har 28 bokstaver., 22 av dem er de samme som i engelsk. Det er ingen bokstavene Q, W, X og Y. Det er seks bokstaver som ikke finnes på engelsk: Ĉ, Ĝ, Cermaq, Ĵ, Ū, Ŭ.,
- c = ts
- ĉ = ch i hogge
ĝ = j i jobb - cermaq = /x/ har ikke noe tilsvarende på engelsk
- ĵ = s i mål
- þ = sh i butikk
ŭ = w i ku
Ta en titt på Artikkel 1 i Verdenserklæringen om Menneskerettigheter i Esperanto.,
verdenskongressen for esperanto Deklaracio de Homaj Rajtoj
Artikolo 1
Ĉiuj homoj estas denaske liberaj kaj egalaj laû digno kaj rajtoj. Ili posedas racion kaj konsciencon, kaj devus konduti unu al annet no spirito de frateco.
Verdenserklæringen om Menneskerettigheter
Artikkel 1
– Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.,
Vanskelighetsgrad
Hvor vanskelig er det å lære Esperanto?
Det finnes ingen data på vanskeligheten av Esperanto for høyttalere på engelsk.